Streaming – musikk, video, TV – hvordan fungerer det?

I motsetning til nedlasting, hvor en musikk- eller videofil lastes ned i sin helhet til smarttelefonen eller datamaskinen, kommer mediet nesten i sanntid til avspillingsenheten ved streaming. Umiddelbart etter avspilling forsvinner delen igjen, slik at det ikke blir sløst med lagringsplass. I ordets egentlige betydning står stream for strøm, i dette tilfellet for en datastrøm. Denne teknologien brukes av mange kjente tjenester. Netflix, Maxdome og diverse mediebiblioteker gjør det mulig å streame filmer og serier. Spotify, Apple Music og lignende tilbyr det samme for musikk. Og selv den mest kjente siden for mediekonsum, YouTube, er ikke annet enn en klassisk leverandør av streamingteknologi.

Hvorfor streaming?

Det er ganske enkelt: Fordi det sparer lagringsplass og likevel gjør innholdet tilgjengelig i sanntid. Spesielt når du ser en to timers lang blockbuster, har streaming mange flere fordeler enn en komplett nedlasting. For innen du har lastet ned denne mengden data til avspilleren din, er popcornene kalde og ølet varmt. Ved streaming starter derimot avspillingen, forutsatt at du har en god Wi-Fi- eller mobilforbindelse, etter bare noen få sekunder. I tillegg lastes en bestemt del, vanligvis noen minutter, inn på forhånd, slik at eventuelle kortvarige forbindelsesproblemer kan overvinnes.

Hva er ulempene?

Den største fordelen kan også raskt bli den største ulempen. Det faktum at du laster ned filmen bit for bit til avspillingsenheten din uten å merke det under avspillingen, blir raskt irriterende hvis datatilkoblingen er dårlig. Slik kan irriterende avbrudd forstyrre filmopplevelsen, selv om disse problemene bare oppstår av og til. Lignende problemer kan også oppstå når du streamer musikk på farten, og ferieturen din fører deg til det fjerneste fjellandsbyen, hvor en rask mobilforbindelse fortsatt er ønsketenkning.

Vil streaming snart gjøre klassisk TV overflødig?

For land i EØS (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet) gjelder de samme avtalene som for EU – altså for Liechtenstein, Norge og Island. I motsetning til mange gjenværende meninger, er ikke Sveits omfattet av den eksisterende EU-forordningen. Dermed kan mobiloperatører fakturere høye priser for samtaleminutter eller gigabyte som forbrukes i Sveits. Det samme gjelder også for alle andre land som ikke er medlem av EU og EØS. Her kan vi nevne USA, Tyrkia og noen Balkan-land.